Rederi: A/S Ørnen

Aktieselskapet «Ørnen», Sandefjord. (1903)

1903 I 1903 blir hvalfangstselskapet A/S Ørnen opprettet. I styret satt Christen Christensen og Thor Dahl.
        Intensjonen var å drive hvalfangst i Arktiske farvann, men grunnet lite hval, hvalfredning på norskekysten og for mange konkurrerende selskaper vendte man blikket mot syd.

A/S Ørnen ble registrert som selskap 22/01-1903. Alex. Lange ble ansatt som hvalfangstbestyrer med sikte på hvalfeltene på Spitsbergen. Denne sommeren hadde man drevet med pelagisk prøvefangst med treskuten TELEGRAF rundt Svalbard og Bjørnøya. Denne prøvefangsten viste at man måtte anskaffe større og bedre materiell.
Man gikk til innkjøp av et gammelt dampskip som hadde gått i passasjer og kvegtrafikk på Middelhavet. Skipet på 2.400 tdw og ble seilt over fra London til Sandefjord og Framnæs mek. Værksted for ominnredning til flytende kokeri. Skipet fikk navnet Admiralen og ble til verdens første moderne flytende hvalkokeri. GIBRALTAR ble innkjøpt 02/10-1903 av A/S Ørnen for £3.750. GIBRALTAR hadde tidligere vært benyttet i kvegtransport og passasjerfart på havner i Middelhavet. Akter hadde den 21 passasjerlugarer og stor salong. Alex. Lange skriver til Chr. Christensen i et brev datert 24/09:
«Har gjennemgaaet hele Dampskibet, saa vidt det har ladet sig gjøre…Dampskibet ser du til at være stærkt og godt holdt og synes det mig stort nok…Dampkjedlene og Maskinen samt Pumperne saa bra du, men maa jo alt dette besigtiges…».
Alex. Lange var hvalfangstbestyrer og identisk med den som sammen med Johan Rasmussen var disponenter for firma Peder Bogen de første årene etter Peder Bogens død i august 1914. Det som skulle gå over i historien som Johan Rasmussen & Co (Rosshavet, Vestfold etc.).
Skipper Julius Jensen fra Bolærne tok skipet hjem til Sandefjord. Da de dro fra London annen lørdag i oktober, hadde man lite ballast. Da de kom ut i åpen sjø møtte de stiv kuling fra sydøst. Søndag morgen gikk det hull i bunntanken (?) som holdt 60 tonn vann. Vannet strømmet ut og skipet fikk slagside. Da man skulle sette i gang pumpen var den tett. Hullet i tanken ble tettet med et skrubberskaft og så var det å gå i gang med å øse. Alex. Lange og senere havnefogd i Sandefjord, Kristian Andersen, hadde lugar i passasjer avdelingen akter. Allerede lørdag sprang dekket lekk og de måtte ut av køyene. Kompassene var hverken ordentlig montert eller korrigert og det var dessuten ofte vanskelig å holde skipet opp mot vinden. Men de kom da frem til Sandefjord, tirsdag ettermiddag. Havnefogd P. O. Nielsen og Chr. Christensen stod på bryggen da GIBRALTAR seg inn. Da kom det fra havnefogden, «trur’u vi greier å snu den store skuta på havna her?».
Med omkostninger kom skuta på £3.916-15-1 (kr 71.298,- etter den tids kronekurs.

Aktieselskapet «Ørnen», Sandefjord. (1912)

1912 (Historikk) Sesongen 1911/12 endte opp med 20.000 fat.
I Norsk Hvalfangst-Tidende kunne leses: ”Intet annet kokeri har i disse årene hatt en så stor og jevn fangst”
Man finner ut at hvalbåten HAUKEN er for liten til benyttelse i Antarktis. Solgt til The Norwegian-Canadian Whaling Co. (S. Th. Sverre, disponent), Christiania (Oslo) for kr 97.952. Satt i fangst i St. Lawrence bukten fra landstasjon i Labrador.
På generalforsamlingen i A/S Ørnen 05/10-1912 meddelte Chr. Christensen at han ville tre tilbake som disponent. Hans eldste sønn Søren L. Christensen (II) overtok som ny disponent. Samtidig ble A/S Nor (etablert 10/10-1906) slått sammen med A/S Ørnen (S. L. Christensen), Sandefjord og navnet A/S Ørnen ble det fremtidig navn.
Fanget hovedsakelig ved Syd Shetlandsøyene med base på Deception Island. Konsesjonen måtte fornyes hvert år for fangst mellom november til april.