MS FRAMNÆS II Tilbake til søk
FRAMNÆS II
Nasjonalitet
Norge
Skipstype Motorskip
Off nr Nummer ikke registert
Skipsbeskrivelse Motorskip
Skipsfunksjon/bruk Fartøy for ferjetrafikk med passasjerer
Hastighet Hastighet ikke registert
Drivstoffkapasitet Kapasitet ikke registert
Maskin-/motordetaljer Elektromotorer, 12 AHK
Maskin-/motorbygger
Informasjon om rederi, rederiselskap og verft
Rederi
Fra - Til
Sted Sandefjord
Reg havn Sandefjord
Byggeår 1921/05
Leveringsmåned Mnd ikke reg
Byggenr 105

1921 Bygget som passasjerferje FRAMNÆS II av A/S Framnæs mek. Værksted, Sandefjord for A/S Framnæs mek. Værksted for ferjetrafikk mellom ferjeleiet på Framnæssiden til ferjeleiet på bysiden. Ferdigstilt i 1921 i mai. Overtok rollen til HUVIK II. FRAMNÆS II var drevet elektriske motorer med batteridrift fra begnnelsen. Batteribanken bestod av 180 batterier ble ladet på Framnæssiden hver natt. Elektromotorene utviklet 12 AHK til fremdrift. Passasjer antall lød på 180 passasjer.
1934 Kolliderte med kystbåten RUTLAND på havnen. Under reparasjonen ble det innstallert to nye semidieselmotorer (glødehode) som utviklet 70 BHK.
1967 31/03 var den siste tur avlevert. Senere hugget på A/S Framnæs mek Værksted.

  • FRAMNÆS II

    FRAMNÆS II
  • FRAMNÆS II

    FRAMNÆS II
De faste kapteinene var Einar Johansen og Martin Andersen. Men mange Framnesgutter jobbet i tillegg som mannskap.
Kjent var også Hansen-brødrene Birger, Agnar, Haldor og Ragnvald.
Pappa Hansen hadde ført også båtene Huvik I og Huvik II.

Framnes II, som tuslet over kilen fra bysiden til Huvik fra 2. mai 1921 til 31. mars 1957.
Ferja var både arbeidsferje for Framnæs-ansatte og en grei måte å ta seg en bytur på. Den var, helt til et stykke utpå 1930-tallet, svært moderne, med to elektriske motorer.
Senere gikk den på diesel. Batteriene ble ladet opp om natten og i middagspausen (på Huviksiden).
Kapasiteten var stor - 182 passasjerer. Den store reisen på bøljan de blå tok 8 minutter.
Framnesfolk fikk reise for 5 øre, byfolk måtte ut med 10. Fem øre ekstra for sykkel. Kjøpte byfolk båtmerker, ble prisen halvert.

Det hendte noen var utålmodige over "farta", så ferja ble kalt "Grålusa". Særlig den elektrisk drevne hadde store problemer når det var is i Kilen.
Vinteren 1947 ble ferja innstilt - folk gikk over isen, og biler kunne også ta seg over til Huvik.

Fast plass på Ferjeveien

Kilde: Bjørn Hoelseth