DS/HVB NORRØNA I
Tilbake til søk1912 Bygget som hvalbåt NORRØNA I ved Akers mek. Verksted. Levert til Norrøna Hvalfanger AS , Sandefjord. Satt inn i fangst på Nord-Shetland for eierselskapet. Fanger fra landstasjon. Sesongen varer fra april til september.
1913 Utleid til Sandefjord Hvalfangerselskap , Sandefjord for sesongen 1913/14.
1914 Alle selskaper i Firma Peder Bogen tas over av Johan Rasmussen og Alex. lange som disponenter etter Peder Bogens bortgang. 1915 I januar blir det besluttet å skille ut Sandefjord Hvalfangerselskap (Johan Rasmussen og Alex. Lange, Sandefjord til eget selvstendig selskap med Norrøna Hvalfanger AS (base på Nord Shetland og Hvalfangeraktieselskap Suderø (dansk registrert og med base på Færøyene som eiere.
1916 Eiere er Norrøna Hvalfanger AS (base på Nord Shetland, Sandefjord. Bortleid til Sandefjord Hvalfangerselskap (Johan Rasmussen og Alex. Lange, Sandefjord 1917 Gjennomgikk periodisk besiktigelse i Buenos Aires denne sommeren. NORRØNA I er utleid til The Southern Whaling & Sealing Co., Ltd., North Shield sammen med hvalstasjonen og NORRØNA II.
1918 NORRØNA I er utleid til Cia. Argentina de Pesca. 1920 Overført til A/S Sandefjord Hvalfangerselskap i en byttehandel med selskapet Norrøna Hvalfanger AS (avviklet i 1920 som fikk hvalbåten JUAREZ. Satt i fangst for landstasjonen på Strømnes.
1921 Solgt til Hvalfangeraksjeselskapet «Vestfold» (Johan Rasmussen og Alex. Lange, Sandefjord. Fortsatt som fangstbåt på hvalstasjonen Strømness Harbour.
1925 Solgt til Globus A/S (Melsom & Melsom, Nanset, Larvik. Satt inn som fangstbåt for kokeriet LANCING på dens første tur. Omdøpt GLOBE IV. Under prøvefangst utenfor kysten av Fransk Kongo ble GLOBE IV oppbragt av hvalbåten SPLINT, tilhørende A/S Congo & Gabon (Søren L. Christensen og Johannes Dahl, Sandefjord 15 kvartmil av land syd for Kap Lopez. Melsom oppfattet dette som sjørøveri på åpent hav. Mistanken om at det var selskapet Congo som stod bak, ble tilbakevist. Eller at det var myndighetene i Port Gentil som stod bak. GLOBE IV (NORRØNA I ble løslatt etter noen dager. Også andre kokerier som opererte i internasjonalt farvann i samme område hadde blant annet erfart at deres telegrammer til den franske stasjonen ikke ble mottatt. Stasjonen ble oppkalt, men svarte aldri på anrop. Flåten gikk videre mot Sydishavet.
1926 Fanger i farvannet rundt Syd-Georgia. 02/03 får kokeriet en wire i propellen og må slepes til Jason Harbour, av hvalbåtene, hvor problemet ble løst. Turen gikk så til Montevideo, Uruguay for bunkring. Etter bunkering gikk flåten langs Patagonia og drev hvalfangst frem til 20/04. Turen gikk så til Montevideo for sommeropplag av hvalbåtene. Kokeriet gikk tilbake til Norge etter utlossing. På høsten 06/10 ankommer LANCING Montevideo for å møte hvalbåtene for en ny sesong. Etter fangst på kysten av Patagonia gikk turen til Sydishavet hvor fangsten tok til 31/10.
1927 Fangsten avsluttes 03/05. Kokeriet gåt til Norge og hvalbåtene legges opp i Montevideo. 1936 Solgt til P/F Vid Air A/S Hvalaveidafelag (H. J. Joensen, Tórshavn, Færøyene.
1937 Omdøpt FALKUR. 1945 Dampmaskin og kjele fjernet. Ny motor installert: 1 x diesel, type Ruston 375 Hk. Solgt 20/01 til H/F Siglunes (Áki og Jakob Jakobssynir, Siglufirdi, Island, ombygget til fiske båt. Nytt navn SIGLUNES. Registrert i islandske merkeregister som SI-89.
1953 Solgt 21/10 til Skeggja H/F (Jón Sigurðsson, Reykjavik, Island, omdøpt SIGURDUR PETUR. 1958 Skiftet mange plater i skroget. Solgt til Einars Sigurðssonar, Vestmannaeyr, Island.
1962 Solgt 14/07 til Skeggja H/F (Páll Pálsson, Siglufirdi. Omdøpt HRINGSJA. 1963 Solgt til Skeggi H/F (Þórarinn Sigurðsson, Garðahreppi, Island, omdøpt GARDAR. Registreres i Gardareppi, Island. Ny fremdriftsmotor installert. En 4-takt/enkeltvirkende, 6-sylindret, syl. dim.: 222 x 292mm, 495 BHK bygget av Blackstone & Co., Ltd., Stamford. 1967 Solgt til Halldør Snorrason, Reykjavik, Island. Registrert i Reykjavik. Fiskerimerket R-9.
1974 Solgt til Patrekur H/F (Jón Magnússon, Patreksfirði, Island. Omregistrert i merkeregisteret som BA-64 1981 Satt på land 01/12 i Skápadal, Island som museumsskip. Skipet er Island’s eldste stålskip. Bevaringstanken var god, men prosjektet strandet på mangel av midler. Fartøyet i ferd med å ruste opp.
2016 Ligger fremdeles på samme sted med høy grad av forfall.