FLK FRATERNITAS

Tilbake til søk
FRATERNITAS
Nasjonalitet
Danmark
Off nr 1120868
Klassifisering Lloyds Register of Shipping +100A1
Kallesignal OYPE
Byggeår 1905/08
Byggenr 369
Bruttotonn/BT 8.179
Nettotonn/NT 5.066
Dødvekt/TDW 12.450
Skrog LOA 147,5 M
Skrog LBP 143,34 M
Bredde 17,8 M
Dypgående 9,54 M
Skipsbeskrivelse Dampskip Flytende Kokeri
Skipsfunksjon/bruk Fartøy for bearbeiding av hval
Hastighet 11,0 knop
Drivstoffkapasitet Kapasitet ikke registert
Lasthåndtering Lastekapasitet for 55.000 fat på faste tanker.
Kjeletype 4 x hoved dampkjeler, bygget for kullfyring, i 1922 lagt om til oljefyring. Heteflate (HF) totalt: 11.604 kv/ft, hvorav 2 ble innstallert i 1929
Kjelebygger Bygger ikke registert
Hjelpemaskineri Maskineri ikke registert
El-kraft 110Vdc
Navigasjonsutstyr Dybdemåler, radiopeiler, kompass, kronometer
Manøvreringssystem System ikke registert
Kommunikasjonsutstyr Radiostasjon, Marconi kortbølge (installert i 1927)
Maskin-/motordetaljer Dampmaskin, 4-trinns ekspansjon, 4-syl., dia. 26,5"-39,5"-56"-78,5"", slag 54", 658 NHK
Maskin-/motorbygger Harland & Wolff Ltd., Belfast, Nord-Irland
Informasjon om rederi, rederiselskap og verft

1905 Bygget som laste- og passasjerskip DS MAHRONDA ved Harland & Wolff Ltd., Belfast for T. & J. Brocklebank Ltd. England.
Kjølen lagt 06/10-1904 og sjøsatt fra slipp nr. 4 17/06-1905. Overlevert rederiet 03/08. Satt inn i ruten mellom England og Ceylon (Sri Lanka)/India med last og passasjerer fra august måned. Var utstyrt med to kullfyrte hovedkjeler.
1914 Overtatt av bristiske myndigheter og satt drift med The Shipping Controller som disponent.
1917 Hun hadde en broget karriere som begynte i mai da hun grunnstøtte i Rødehavet på Daedalus Reef. Ble tatt under slep til Port Sudan for reparasjoner. På sin neste reise  til Calcutta ble hun beskutt av den tyske ubåten U 155 i Atlanterhavet 04/08-1917 men slapp unna.
1918 Tilbakelevert til sine eiere.
1922 Magnus Konow og C. A. Larsen reiste til Londan i juni. Formålet var å søke konsesjon for hvalfangst i Rosshavet. Lisensen ble godkjent 21/12-1922. Lisensens varighet var på 21 år fra 01/10-1923. med rett til to kokerier og fem hvalbåter hver, for fangst av all slags hval.
1923 Innkjøpt for £30.550 av Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet (Ross Sea Whaling Company), Sandefjord i april. Selskapet var stiftet 12/04-1923 med Johan Rasmussen og Magnus Konow som disponenter.
Ankommer Sandefjord og legger til på verkstedet på Framnæs 03/05.
Ombygd ved Framnæs mek.Værksted, Sandefjord til flytende hvalkokeri, uten opphalingslipp. Kostnaden beløp seg til NOK 2.000.000. Hun fikk navnet SIR JAMES CLARK ROSS (Rosshavets første kokeriet med dette navnet).
Hun ble utstyrt med faste oljetanker med kapasitet for 55.000 fat hvalolje, noe som satte standarden for kokeriene som kom senere.
Samtidig, 30/07-1923, hadde New Zealand overtatt det juridiske ansvaret og overvåkning av lisenser for The Ross Dependency deres ansvar.
Avgikk Sandefjord og Framnæs mek. Værksted 22/09 med kurs for Cardiff for bunkering av kull for sesongen. Hun var det første kokeri som hadde lisens for fangst i Rosshavet. Med seg hadde hun fem hvalbåter, STAR I (1912), II (1912), III (1912), IV (1911 ex SELVIK), og V (1909 ex PELICAN). Tre av dem innkjøpt fra United States Whaling Company i Alaska.
Kaptein Carl Anton Larsen var fangstbestyrer. Nå i en alder av over 60 år (født 1860).
Sesongen i Sørishavet 1923/24 begynte 28/12-1923. Hun ble satt på prøve allerede den første turen. Man hadde anlagt en anordning som skulle gjøre det mulig heise hvalen på dekk. Man erfarte da under fangst problemer med å løfte fangsten fra vannflaten og om bord, etter flensingen langs siden. Spesielt når skipet slingret i åpen sjø. I den tiden var det vanligvis kokeriene bygget for å ligge for anker i en beskyttet bukt under fangstperioden. De lærte etter hvert å håndtere problemene etter beste måte. Fartøyet ble etter dette modifisert. Det var også andre ting som ble erfart. Det var kulden. Gradestokken gikk helt ned til -30. Da hjalp det ikke med mye stor blåhval. Hvalen frøs til is før den kunne bearbeides og var da ikke mottagelig for flensekniver. Spekket var som stål og umulig å bearbeide. Man kan erindre at det gikk som en rød tråd: den som bare kunne ha fått hvalen på dekk! Et annet ønske var peileapparater. Kun en av hvalbåtene hadde slikt utstyr. Det var høyeste ønske på C. A. Larsens ønskeliste for neste sesong etter at man hadde lett etter en hvalbåt i seks dager før den kom til rette.
1924 Etter endt sesong ble hvalbåtene lagt i summeropplag og for overhaling i Glory Cove på Stewart Island. Selskapet hadde opprettet en egen base med maskinist Petter Varild som leder mellom sesongene. Det kunne være opptil 38 personer i arbeid på basen i denne perioden. Dokksetting og større arbeider måtte utføres i Port Chalmers.
Da SIR JAMES CLARK ROSS(I) kom hjem etter den første turen sesongen 1923/24 hadde kun et resultat på 17.299 fat hvalolje. Oljen var losset i Rottedam på hjemturen. Prisen som ble oppnådd var £25 pr tonn. Noe som var akkurat tilstrekkelig til å dekke kostnadene. Kullforbruket hadde denne sesongen vært rundt 10.000 tonn.
Ankom Sandefjord 14/07 og ble lagt opp ved Framnæs mek. Værksted for komplettering og utrustning for kommende sesong.
Etter denne turen ville ingen norske eller britiske bankerforbindelser låne dem penger. De fikk låne £50.000 av en skotte. Hadde man måttet realisere selskapet på dette tidspunkt, så hadde selskapet vært konkurs.
Om høsten gikk kokeriet på nytt med kurs for Rosshavet med C. A. Larsen som bestyrer. Da hadde også alle hvalbåtene blitt utstyrt med peileapparater (direction finder). Hvalbåter for sesongen var STAR I, II, III, IV og V.
Kaptein C. A. Larsens helse hadde fått en knekk etter et hjerteattak i april. Han døde i sin lugar 08/12-1924, når skipet oppholdt seg i Rosshavet. Første styrmann Oscar Nielsen var allerede pekt ut som hans etterfølger.
1925 Sesongen 1924/25 ble resultat på 34.000 fat, noe som ga et overskudd på 1,9 millioner kroner. Tørken var med dette over. Hvalbåtene ble lagt opp på Stewart Island også denne sesongen. Verksteds fasiltetene ble flyttet Bravo Island da man mente at innløpet til Glory Cove var for grunt.
Kokeriet ankom Sandefjord 11/05-1925.
Bestyrer Carl Anton Larsen ble begravet i Sandefjord 15/05-1925 etter hjemkomst fra isen. Gravstedet er en kommunal æresgrav. Han ble Ridder av St. Olavs Orden i 1909.
Avgikk Sandefjord 14/08 for sesongen 1925/26 med Oscar Nilsen som fangstbestyrer. De gamle amerikanskbygde hvalbåtene STAR II og III er skiftet ut og to nyere hvalbåter, STAR VI (1923 ex. ALEX. LANGE) og STAR VII (1923 ex. FØIK) er innlemmet i ekspedisjonen. Fangstbestyrer var Oscar Nilsen.
1926 Fangstsesongen 1925/26 resulterte i 39.630 fat. Hvalbåter blir etterlatt på selskapets base på Stewart Island. Nå var hele verkstedet flyttet til Price.
Kokeriet ankom Sandefjord 16/05-1926.
Avgikk 26/08-1926 med kurs for Sydishavet via New Zealand. Gikk til feltet med hvalbåtene STAR I, II, III, VI og VII. Bestyrer var G. Thorstensen.
1927 Fangstsesongen 1926/27 resulterte i 22.800 fat. Det første norske kortbølgetelegrammet ble sendt fra SIR JAMES CLARK ROSS (I) i sydishavet og mottatt i Norge 12/02-27 av Bergen Radio.
Sesongen 1927/28 ble det utprøvd en ny ide for å få hvalen om bord. Etter Magnus Konows ide ble det prøvd med en sideslipp. Denne ble bygd av Burmeiste & Wain i København.
Sesongen 1927/28. Gikk til isen med hvalbåtene STAR VI, IX, X, I og IV. Fangstbestyrer var G. Thorstensen.
1928 Den nye anskaffelsen viste seg ubrukelig og brøt sammen da man skulle ta om bord den første blåhvalen. Den ble så brent av og sendt til bunns.
Fangstsesongen 1927/28 resulterte i 48.000 fat. Deltar i hvalfangst i Sydishavet i sesongen 1928/29 med hvalbåtene STAR I, V, VI, IX og X. Fangstbestyrer var G. Thorstensen.
1929 Fangstsesongen 1928/29 resulterte i 50.000 fat. Innstallert to nye hjelpekjeler. Alle kjeler er nå oljefyrt.
Deltar i hvalfangst i Sydishavet i sesongen 1929/30 med hvalbåtene STAR II, VI, X, XI og XII. Fangstbestyrer var G. Thorstensen.
1930 Fangstsesongen 1929/30 resulterte i 31.810 fat. Solgt til Fraternitaskompagniet A/S (A. P. Møller), Kjøbenhavn, og omdøpt til FRATERNITAS. Registreres i Kjøbenhavn under dansk flagg.
Grunnen til salg var, i 1929 kontraherte Anders Jahre et nytt kokeri fra Tees Furness Ship Building, Middlesbrough. Samtidig, i samarbeide med A. P. Møller i Københav stifter man hvalfangstselskapet Fraternitaskomagniet 02/10-1929. Et samarbeide mellom Anders Jahre (som disponent) og A. P. Møller (som korresponderende reder) i København. Kapitalen var satt til kr. 6.006.000. Kontrakten ble solgt til A/S Rosshavet og i bytte ble gamle SIR JAMES CLARK ROSS (I) og 3 hvalbåter (FØIK (b.1923), STAR VIII (b.1926) og ALEX. LANGE (b.1923)) ble det solgt til Fraternitaskomagniet.
Ankommer Sandefjord 06/07. Forhales til verkstedet på Framnæs 22/07. Forlater verkstedet og Sandefjord 04/08
Seiler til Antarktis om høsten under disposisjon av Anders Jahre, Sandefjord. Seiler til isen med hvalbåtene TAS I, II, III (ex STAR VIII b. 1926), IV (ex FØIK, STAR VII b. 1923) og V (ex ALEX LANGE b. 1923) med Ole Iversen som fangstbestyrer i sesongen 1930/31.
1931 Produksjonen for sesongen 1930/31 ble 84.293.
1932 Reparasjonsverkstedet og basen på Stewart Island blir lagt ned da fangstmønsteret endret seg.
Ankommer Sandefjord 25/10. Forhaler til verkstedet 02/11 og går i dokk 03/11. Forlater dokk og verksted 09/11.
1934 Ankommer verkstedet i Sandefjord 28/08. Går i dokk 29/08 og ut av dokken 03/09. Går fra verkstedet 04/09.
1936 Fikk bygget inn opphalingsslip ved Götaverken.
Avgikk 24/10 med kurs for Sørishavet for sesongen 1936/37 via Walvis Bay for bunkering. Denne gang har hun med hvalbåtene KOS III, V, VI, VII og XIII. Fangstbestyrere var Lars Andersen og Thomas Hansen. Mottok bunkers for sesongen fra KOSMOS og KOSMOS II i Walvis Bay.
1937 FRATERNITAS går til Walvis Bay etter endt sesong. Produksjonen i sesongen 1936/37 ble 74.170 fat hvalolje som ble losset over i KOSMOS II ved ankomst Syd Georgia og resten til KOSMOS ved ankomst Walvis Bay.
Solgt til Union Whaling Co. Ltd. (A. E. Larsen), Durban 21/06 for $140.000 og omdøpt til UNIWALCO. Overleveres til de nye eiere i Walvis Bay. Norsk agent var rederiet A. C. Olsen, Sandefjord.
Starter fangst sommerseongen 1937 ved Madagaskar med 6 hvalbåter. Hvalbåtene UNI I (1930 ex TAS I), UNI II (1930 ex TAS II), UNI III (1926 ex TAS III, STAR VIII), UNI IV (1923 ex TAS IV, STAR VII, FØIK), ALBERT HULETT og SIDNEY SMITH (1929 ex SOUTHERN SKY). Fanger også i Sydishavet sesongen 1937/38. Flåten forlater Durban 01/11 med kurs for iskanten.
1938 Resultat av fangsten 1937/38 ble 74.830 fat hvalolje. Sommersesongen i fangst på Madagaskar fra 19/05 til 07/10. Produksjonen ble 84.750 fat av total fangst på 1.805 hval totalt. Av disse 1.752 knølhval.
1939 Driver hvalfangst på Madagaskar også denne sommersesongen. Produksjonsresultat meldes å bli 55.264 fat hvalolje. Av dette var 1.291 fat spermolje.
Deltar i fangst i Sydishavet sesongen 1939/40 med hvalbåtene UNI I, UNI II, UNI III, UNI IV, UNI V (den gamle TAS-flåten) og ALBERT HULETT. Fangstbestyrer er Thomas Hansen.
1940 Resultatet av sesongen 1939/40 ble 41.244 fat hvaloje og 1.922 fat spermolje.
Da krigen brøt ut gikk kokeriet til Storbritannia via Freetown hvor hun fikk montert krigsutrustning. Ankom Tilbury Dock ved London 24.april 1940. Gikk inn i tankfart på de alliertes side.
1942 Torpedert 07/03 av tysk ubåt U 161, i posisjon N13.23N/V62.04, 20 nautiske mil øst av St. Vincent, på reise fra Curacao til Freetown med drivstoff. Av et mannskap på 51 omkom 13. Derav 4 nordmenn.
Skipet ble truffet to ganger på 5–8 minutter, før det brakk i to.

1905 Built as cargo- and passenger liner SS MAHRONDA by Harland & Wolff Ltd., Belfast for T.& J. Brocklebank Ltd. England. Built with two coal fired boilers.
The keel laid 06/10-1904 and launched from slipway no. 4 17/06-1905. Delivered to the shipping company 03/08. Put on the route between England and Ceylon (Sri Lanka)/India with cargo and passengers from the month of August. . She was equipped with two coal-fired main boilers.
1914 Taken over by the British authorities and put into operation with The Shipping Controller as manager.
1917 She had a motley career that began in May when she grounded in the Red Sea on Daedalus Reef. Was towed to Port Sudan for repairs. On her next trip to Calcutta, she was shelled by the German submarine U 155 in the Atlantic Ocean 04/08-1917 but escaped.
1918 Returned to its owner.
1922 Magnus Konow and C. A. Larsen travelled to London in June. The purpose was to apply for a license for whaling in the Ross Sea. License was approved 21/12-1922. License duration was 21 years from 01/10-1923 with the right to two whaling factories and five catchers each for catching all kinds of whales.
1923 Purchased by Ross Sea Whaling Company (Hvalfangeraktieselskapet Rosshavet, w/Johan Rasmussen & M. Konow as managers), Sandefjord in April for £30.550. Company was established 12/04.
Arrived Sandefjord and the shipyard 03/05.
Converted to whaling factory, without slipway aft, at Framnæs mek. Værksted in Sandefjord for NOK 2.000.000 and was given the name SIR JAMES CLARK ROSS (that was the first holding this name). Also equipped with fixed oil tanks with a capacity of 55.000 barrels of whale oil, who set a standard of the factories to come.
At the same time, 30/07-1923, New Zealand had taken over the legal responsibility and monitoring of licenses for The Ross Dependency's responsibility.
The factory departed Sandefjord 22/09 heading for Cardiff for bunker coal for the season with her 5 catchers STAR I (1912), II (1912), III (1912), IV (1911), and V (1909). Three of them purchased from the United States Whaling Company in Alaska (ex. company of Peder Bogen).
Captain Carl Anton Larsen was her whaling manager. Now at an age of well passed 60 (born 1860). She was the first factory ever to enter the Ross Sea. An old dream of capt. C. A. Larsen.
She left Sandefjord and Framnæs mek. Værksted on 22/09 heading for Cardiff to pick up bunker coal for the season. The season in the South commenced on 28/12-1923.
She experienced difficulties getting the catch well on board at the beginning. The lifting gear did not take the strain, especially when the ship was rolling. The ship was constructed for operating at anchor from a sheltered bay, but after a while they learn to handle the situation as best they could. The factory was modified later to handle the problems.
There were also other problems that were experienced. That was the cold freezing weather. The temperature went down to -30 C. Then it did not help much having lot of big blue whales. The whale froze to ice before it could be processed and was not susceptible to flanges. The blubber was like steel and impossible to process. One can remember that it was like a red thread: if we only could only get the whale on the deck! Another wish was a direction finder. Only one of the whalers had such equipment. It was the highest wish for C. A. Larsen's wish for the next season after looking for a lost whale catcher for six days before it was found.
1924 After the end of the season, the catchers were laid up in summer storage and maintenance in Glory Cove on Stewart Island, New Zealand. The company had established its own base with marine engineer Petter Varild as leader between the seasons. There could be up to 38 people working at the base during this period. Drydocking and major work had to be done in Port Chalmers.
As SIR JAMES CLARK ROSS (I) came back home after her first trip in the season of 1923/24, she had a production result of 17.299 bbls whale oil. Her cargo was landed in Rotterdam on her way home. The price obtained was £25 per ton. Barely enough to cover her expenses. Bunker consumption had been about 10.000 tons of coal during the season.
Arrived Sandefjord on 14/07 and was laid up at the shipyard Framnæs mek. Værksted for maintenance and prepared for a new season.
After this trip, no Norwegian or British bank would lend them money. They borrowed £ 50,000 of a Scot. If they had to realize the company at this time, the company would have been bankrupt.
In the autumn, the factory again heading for the Ross Sea with C. A. Larsen as whaling manager. This summer all the catchers was equipped with direction finder. Catchers for the season was STAR I, II, III, IV and V.
Captain C. A. Larsen’s health did not recover after suffering a heart attack in April. He died in his cabin on 08/12-1924, while in the Ross Sea. The first mate Oscar Nielsen was pointed out to be his successor.
1925 The result from season of 1924/25 was 34.000 bbls, giving a surplus of NOK 1,9 mill. The bad times is over. The catchers were left at Stewart Island also this summer. The repair facilities were moved to Bravo Island as the inlet of Glory Cove was too shallow.
Arrival Sandefjord on 11/05.
Whaling manager Carl Anton Larsen was buried in Sandefjord 15/05-1925 after returning from the ice. His grave is a municipal honorary grave. He became the Knight of St. Olav's Order in 1909.
She left for season 1925/26 on 14/08 with Mr Oscar Nilsen as whaling manager. The old American-built catchers STAR II and III are replace with two newer catchers, STAR VI (1923 ex. ALEX. LANGE) and STAR VII (1923 ex. FØIK) are included in the expedition.
1926 The season of 1925/26 resulted in 39.630 barrels. The catchers were left at the base on Stewart Island. Now the whole workshop was moved to Price.
Arrival Sandefjord on 16/05-1926.
She left Sandefjord heading for New Zealand for the next season 26/08-1926 to meet her catchers. The catchers were STAR I, II, III, VI and VII. Whaling manager was G. Thorstensen.
1927 The season of 1926/27 was the result 22.800 bbl.
The first Norwegian shortwave telegram transmission took place on the SIR JAMES CLARK ROSS (1). Sent from the Antarctic and to be received in Norway at Bergen Radio 12/02-1927.
During season 1927/28 it was tested a new idea for getting the whale on board. According to Magnus Konow's idea, it was tried with a side slice. This was built by Burmeister & Wain in Copenhagen.
Season 1927/28 heading for the Southern Seas with catcher STAR VI, IX, X, I and IV for the season of 1927/28. Whaling manager was G. Thorstensen.
1928 The new acquisition proved useless and broke down when boarding the first blue whale. It was then burned off and sent to the bottom
The season of 1927/28 gave a result of 48.000 bbl. Participated in whaling in the Southern Seas the season of 1928/29 with the catcher STAR I, V, VI, IX and X. Whaling manager was G. Thorstensen.
1929 The season of 1928/29 gave a result 50.000 bbl. Installed two new oil fired auxiliary boilers. All boiler from now on oil fired.
Participated in whaling in the Southern Seas the season of 1929/30 with the catcher STAR II, VI, X, XI and XII. Whaling manager was G. Thorstensen.
1930 The season of 1929/30 gave a result of 31.810 bbl. Sold to Fraternitaskompagniet A/S (A. P. Møller), Copenhagen and renamed FRATERNITAS. Registered under Danish flag and Copenhagen as home town.
The reason for the sale was, in 1929, Anders Jahre contracted a new modern factory from Tees Furness Ship Building, Middlesbrough. At the same time, in collaboration with A. P. Møller in Copenhagen, the whaling company, Fraternitas Kompagniet 02/10-1929, is founded. A collaboration between Anders Jahre (as manger) and A. P. Møller (as corresponding shipowner) in Copenhagen. The capital was set at NOK 6.006.000. The contract was sold to A/S Rosshavet and in exchange, old SIR JAMES CLARK ROSS (I) and 3 catchers (FØIK (b.1923), STAR VIII (b.1926) and ALEX. LANGE (b.1923)) were sold to the Fraternitaskompagniet.
Arrival Sandefjord 06/07. Shifted to the shipyard at Framnæs 22/07. Left shipyard and Sandefjord 04/08
Departed for the Antarctic and the whaling season 1930/31 under management of Anders Jahre, Sandefjord. She was followed by the catcher TAS I, II, III (ex. STAR VIII b. 1926), IV (ex FØIK b. 1923) and V (ex. ALEX LANGE b. 1923) and with Mr Ole Iversen as whaling manager.
1931 Production of the season 1930/31 was 84.293 bbl.
1932 The base and repair facilities at Stewart Island is closed down as the pattern of whaling has changed.
Arrived Sandefjord 25/10. Shifted to the shipyard 02/11 and went in drydock 03/11. Left the drydock and shipyard 09/11.
1934 Arrived the shipyard in Sandefjord 28/08. Went in drydock 29/08. Left the drydock 03/09. Departed from the shipyard 04/09.
1936 Fitted with slipway aft at Götaverken, Gothenborg. Departed 24/10 for Antarctic and the season of 1936/37 via Walvis Bay, South West Africa for bunkering. Received bunkers from Fl/F KOSMOS II. Followed by catcher KOS III, V, VI, VII and XIII.
Whaling manager was Lars Andersen and Thomas Hansen. Received bunker oil for the season from KOSMOS and KOSMOS II in Walvis Bay.
1937 FRATERNITAS proceed to Walvis bay after end of season. Production for season 1936/37 was 74.170 bbls whale oil. Some was transferred to KOSMOS II at arrival South Georgia and the remaining to KOSMOS upon arrival Walvis Bay.
Sold to Union Whaling Co. Ltd. (A. E. Larsen), Durban 21/06 for $140.000 and renamed UNIWALCO. She was handed over to her new owners in Walvis Bay. The Norwegian company A. C. Olsen of Sandefjord was pointed out as her agent in Norway.
Started whaling at the summer season 1937 south of Madagascar with 6 catchers. The catchers were UNI I (1930 ex TAS I), UNI II (1930 ex TAS II), UNI III (1926 ex TAS III, STAR VIII), UNI IV (1923 ex TAS IV, STAR VII, FØIK), ALBERT HULETT and SIDNEY SMITH (1929 ex SOUTHERN SKY). Also whaling in the Southern Seas during season of 1937/38.
1938 Result of the season 1937/38 was 74.830 bbls whale oil. At the summer season whaling around Madagascar from 19/05 to 07/10. Production was 84.750 bbls of a total catch of 1.805 whales. Out of this was 1.752 humpback whales.
1939 Whaling off Madagascar also this summer. Production result was recorded to be 55.264 bbls whale oil. Of this 1.291 bbls of spermaceti oil.
Participates in whaling in the Southern Seas season of 1939/40 with the catcher UNI I, UNI II, UNI III, UNI IV, UNI V (former TAS-catchers) and ALBERT HULETT. Whaling manager was Thomas Hansen.
1940 The result of 1939/40 season was 41.244 bbls whale oil and 1.922 bbls of spermaceti oil.
When the WWII broke out the factory was ordered to Great Britain via Freetown where she was equipped with some war equipment. Arrived Tilbury Dock in London 24/04-1940. Started trading as regular tanker in allied service.
1942 Torpedoed on 07/03-1942 by the German submarine U 161, in position N13.23/W62.04, 20 nautical miles east of St. Vincent, on route from Curacao to Freetown with fuel. From a crew of 51 died 13 whereof 4 was Norwegians. The ship was hit two times in 5–8 minutes, before she broke in two.

  • DS/Flk FRATERNITAS.

    DS/Flk FRATERNITAS.
  • DS/Flk FRATERNITAS

    DS/Flk FRATERNITAS
  • DS/Flk FRATERNITAS

    DS/Flk FRATERNITAS
Kilde: Tormod Ringdal, www.minnehallen.no , boken "På alle hav – Skipene i Anders Jahres rederi", "PESCA" by Ian Hart, Norsk Hvalfangst Tidende, Kiærulfs Aksjer og Obligasoner
Utarbeidet av: Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen
   
https://www.lardex.net