BRK FRANKLIN Tilbake til søk
FRANKLIN
Nasjonalitet
Norge
Off nr Nummer ikke registert
Klassifisering A 2* NV
Kallesignal HWFB (senere LDXE)
Byggeår 1872
Bruttotonn/BT 145,00 brt.
Nettotonn/NT 91,22 nrt
Dødvekt/TDW Ikke reg
Drektighet Ikke reg
Skrog LOA L: 99,4'
Skrog LBP Ikke reg
Bredde 22,4'
Dypgående 10,8'
Dybde (i riss) Ikke reg
Skipsbeskrivelse Seilskip Bark
Skipsfunksjon/bruk Fartøy for sel og bottlenose fangst
Hastighet Hastighet ikke registert
Drivstoffkapasitet Kapasitet ikke registert
Lasthåndtering Type ikke registert
Kjeletype 1 x dampkjel (sylindrisk, ildrørskjel), dim.: 6,5' x 5,5' m/en fyrgang. Bygget for kullfyring ved Akers mek. Verksted i 1885
Kjelebygger Akers mek. Verksted, Kristiania (Oslo), Norge
Hjelpemaskineri Maskineri ikke registert
Maskin-/motortype 1 x Dampmaskin
Maskin-/motorytelse
Maskin-/motordetaljer Dampmaskin, 2-trinns ekspansjon, 2-sylindret, syl. dia.: 10,3"-18,5", slag: 10,3".
Maskin-/motorbygger Akers mek. Verksted, Kristiania (Oslo), Norge
Informasjon om rederi, rederiselskap og verft
Rederi
Fra - Til
Sted Arendal
Reg havn Sandefjord
Byggeår 1872
Leveringsmåned Mnd ikke reg
Byggenr Nr ikke reg

1872 Bygget som skonnert FRANKLIN i Arendal.
Antar at navnet FRANKLIN er en oppkalling etter kaptein John Franklin på britiske HMS TERROR, som sammen med følgeskipet EREBUS forsøkte å passere gjennom Nordvestpassasjen i 1848, men mislykkes. På vegne av den britiske flåten ville han bli den første til å seile gjennom. Mannskapet på 128 måtte gi opp forsøket da begge fartøyene frøs fast. De forlot skipene for å søke hjem, men ingen kom tilbake. Vraket ble funnet 128 år senere nærmest intakt på 24 meters dyp ved øya Qikiqtaq (King William Island på engelsk) utenfor Canada.
1885 Solgt til Knutsen & Herlofson i Larvik. Satt inn dampmaskin som hjelpe fremdrift for bruk i fangst av bottlenose.
1887 Innkjøpt av A/S Oceana (Chr. Christensen), Framnæs, Sandefjord fra et konkursbo i Larvik og registreres i Sandefjord.
1898 A/S Oceana overtatt av Johan Bryde, Sandefjord
1901 På selfangst i Nordishavet fra mars til september.
1902 På selfangst i Nordishavet fra april til september
1905 A/S Oceana og skip selges til Jean B. Linaae, Sandefjord. Skipet gjennomgår en ombygging og antatt overgang til kystfart.
1909 A/S Oceana avvikles 20/12-1909. De 6 skip som var igjen: ARIES, CITO, FRANKLIN, FORTUNA, FREMAD og HERTHA, samt Gonvig Trankogeri
1910 Skip og trankokeri ble da overtatt i 1910 for kr. 215 000 av et nytt A/S Oceana (stiftet 18/01-1910) med Haldor Virik som disponent.
1914 FRANKLIN selges til A/S Valsøfjords Fragtselskap, Ole Olsen Strand for kr. 14.000, og registreres i Kristiansund.
1920 FRANKLIN registreres i Bodø. Med Josef R. Norman, Røsvik i Salten som eier.
1935 Fremdeles i drift under samme eier.
1938 Overført til skipsregisteret i Bodø 07/01

1872 Built as schooner FRANKLIN in Arendal. Wooden hull.
Guess that the name FRANKLIN is used as a name after Captain John Franklin on British HMS TERROR, which together with the escort ship EREBUS tried to pass through the Northwest Passage in 1848 but failed. On behalf of the British Navy, he would be the first to sail through. The crew of 128 had to give up the attempt when both vessels froze. They left the ships to return home, but no one returned. The wreck was found 128 years later almost intact at a depth of 24 meters off the island of Qikiqtaq (King William Island in English) off Canada.
1885 Sold to Knutsen & Herlofson, Larvik. A steam engine mounted as auxiliary propulsion and used for hunting bottlenose whale.
1887 Purchased by A/S Oceana (Chr. Christensen), Framnæs, Sandefjord from city of Larvik on forced sale as the company of Knutsen & Herlofson went broke. and registered in Sandefjord.
1898 A/S Oceana taken over by Chr. Christensen’s son-in-law Johan Bryde.
1901 On sealing in the Arctic Ocean from March to September.
1902 On sealing in the Arctic Ocean from April to September
1905 A/S Oceana and the fleet sold to Jean B. Linaae, Sandefjord. FRANKLIN is upgraded and converted. Probably as coaster.
1909 A/S Oceana was liquidated on 20/12-1909. The 6 remaining ships: ARIES, CITO, FRANKLIN, FORTUNA, FREMAD and HERTHA, including Gonvig Trankogeri, Sandefjord was taken over for kr. 215 000 by a new A/S Oceana (estbl. 18/01-1910) with Mr. Haldor Virik as manager.
Sold to A/S Valsøfjord Fragtselskap,Valsøfjord.
1914 FRANKLIN sold to owner A/S Valsøfjords Fragtselskap, Ole Olsen Strand for NOK 14.000, and registered in Kristiansund
1920 FRANKLIN is transferred to the ship register in Bodø. Josef R. Norman, Røsvik in Salten as the owner.
1935 Still in service for the same owner.

 

  • FRANKLIN

    FRANKLIN
  • FRANKLIN

    FRANKLIN

Fra boken «Seilskip i Sandar og Sandefjord»
Kilde: Utdrag av fotnote i boken "Seilskip i Sandar og Sandefjord" (1962), av Haakon Hansen og Johan Knap

Franklin-affæren

FRANKLIN var årsak til den såkalte Franklinaffæren som ble reist av en Kristiania-avis og vakte stor oppsikt. Den ble den direkte foranledning til den store Sjømannskomite av 31/10-1891. I Den Norske Sjøfarts Historie, bind II, 3, side 127 omtales hele saken og komitekonklusjonen. Her skal bare refereres det som angår skipet:

        «Selfangeren FRANKLIN av Sandefjord kom sist i juni 1889 tilbake til hjembyen etter 3 ½” mnd.s tokt til fangstfeltet i Ishavet. Av 20 mann i ruffen var da de 8 syke, 4 ble det etter hjemkomsten, og 2 av dem døde straks etter. Sykdommen viste seg å være tyfoidfeber. En av de større aviser tok saken opp, og det ble så svære avisskriverier at justisdepartementet grep inn og påbød rettslig undersøkelse av forholdene. Sunnhetskommisjonens undersøkelse viste følgende: Ruffen var foran under dekk bare atskilt fra baugen ved en saltbinge; den var 6,32 m lang, 3,66 m bred og 1,92 m høy. Det ga 2,22 m3 rominnhold og i16 m2 gulvplass til hver av de 20 mann. (Sjødyktighetsloven av 1903 fastsatte henholdsvis 3,4 m3 og 1,6 m2.)
        Langs begge sider var det 8 dobbelte overkøyer og 10 enkelte underkøyer. Mellom overkøyene ble det midt i rommet bare en åpning på 0,44 m3. Det var ikke noe eget rom til kabyssen; denne sto midt på gulvet i ruffen, og her ble all maten kokt. Over 'byssa var en luke til avløp for dampen, men i storm måtte luken skalkes. Under ruffen var en kullbinge, og i dekket over var 7 patentglass, men de hadde vært tildekket under hele reisen; derfor måtte lampen være tent både dag og natt. Lugaren var adskilt fra laste­rommet bare ved en tynn bordvegg. Det hersket en stram lukt som tildels skrev seg fra ruffens gulv og vegger. Sunnhetskommisjonen fant i det hele forholdene dårlige med utilstrekkelig plass, ventilasjon og luft. På kostens bestanddeler hadde ingen noe å si, men tilberedningen hadde vært dårlig, da han som var forhyrt som stuert, stakk av før avreisen da han fikk se hvor dårlig kokegreiene var, og en av matrosene hadde måttet være kokk. (Stuerten ble satt under tiltale for sitt brudd på kontrakten.) Sykerom var det ikke ombord, men «sykekost». Denne besto av 6 — 8 flasker bringebærsaft og et par kasser kondensert melk. Det ble opplyst at slik som på «Franklin» var forholdene stort sett på alle bottlenose- og selfangere.
          Det som forbauser oss, er at det fra mannskapene ikke var fremsatt noen klage over forholdene i ruffen.»

        Hvis diagnosen tyfoidfeber er riktig, og skipet ikke under fangsten har tatt inn visse slag proviant som melk eller vann, kan man idag si at der meget sikkert blant mannskapet, fortrinnsvis en som har hatt med matstellet å gjøre, har vært en basillbærer med tidligere gjennomgått tyfoidfeber. Selvsagt har de manglende hygieniske forhold vært sterkt medvirkende til spredningen, men de har ikke vært en direkte årsak. FRANKLIN omtales som selfanger.

Kilde: Malmsteins seilskuteregister, DnV reg.1935, boken "Seilskip i Sandar og Sandefjord" (1962), «Norges Handelsflaate 1914»
Utarbeidet av: Samlet og bearbeidet av Ragnar Iversen