FLK TELEGRAF

1900 Bygget som dampdrevet lasteskip med treskrog. Bygget ved skipsbyggermester Erik K. Lindstøls Verft, Sønderled, Risør, Norge for D/S A/S Telegraf (P. A. Grøn, disponent), Sandefjord. Muligens sjøsatt i juli, og overlevert 20/09. Fikk navnet TELEGRAF.
Skipsnavnet reflekterer at skipet ble utstyrt med trådløs telegraf, en nymotens innretning i sin tid. (Jf. det samtidige Grøn eide skipet, TELEFON).
1903 Innleid av A/S Ørnen, Sandefjord. Disponent Chr. Christensen (P. A. Grøn var hans svoger) ville prøve et dampskip som kokeri i Finnmark og ved Svalbard. Leien var 4.000 kroner pr. måned med et tillegg av 500 kroner hvis fangsten ble over 1.500 fat hvalolje.
Ved Framnæs mek. Værksted ble skipet innredet som et primitivt kokeri ("flydende trankogeri") med 4 stk enkle åpene spekk kokere på dekk. Kokene kostet NOK 2.851,- og hadde en utkokningskapasitet på en hval per dag. For Christensen var dette et eksperiment, og var det første hvalkokeri under norsk flagg. Fangstbestyrer for ekspedisjonen var Alex. Lange (senere, i 1903 fangstbestyrer for flytende kokeri ADMIRALEN.som ble et resultat av dette forprosjekt. I 1914 som meddisponent for Peder Bogen & Co sammen med Johan Rasmussen).
Den 8. mai seilte ekspedisjonen fra Sandefjord. 14 mai 1903 kom TELEGRAF og hvalbåten ØRNEN fram til Hammerfest. Fangsten ble startet med base i Bellsund på Svalbard, med fangst ved Svalbard, rundt Bjørnøya og utenfor Finnmark. Det var svært mye is i 1903, dette skapte store problemer for fangsten. Den dårlige kokekapasiteten til TELEGRAF var en annen årsak til det relativt svake resultatet. Man forsøkte fangst ved Bjørnøya, men det var ingen anvendelig havn der, som ga tilstrekkelig smult vann til utenbords flensing. Flensing og koking lykkes bare delvis og til slutt måtte man sette kursen mot Ingø på Finnmark-kysten igjen med syv blåhval på slep.
Underveis blir man overrasket av orkan, og med bare tre hval i behold når man Ingø 12/06-1903.
Bestyrer Alex. Lange skriver et fortvilet telegram til Chr. Christensen: «Jeg har alderig i mit liv havt det saa uhyggeligt og utriveligt samt saa fuldt op af modgang som her om bord i TELEGRAF».
Karakteristiskt nok kommer svaret fra rederen: «På’n igjen – Christensen».
Ekspedisjonen fanget 57 hval, hvorav 45 blåhval, noe som ga 1.960 fat. Av dette ble 1.718 fat kokt ut ved Svalbard.
Tilbakelevert i september og tilbake stilt som lasteskip.
Erfaringen var at TELEGRAF var for liten.
Men erfaringen med kokeriskip ga mersmak, og i oktober 1903 anskaffet rederiet et nytt skip, GIBRALTAR som etter ombygging fikk navnet ADMIRALEN og tok over som kokeri i 1904 og 1905 rundt Spitsbergen.
1915 I februar solgt til A/S D/S Telegraf (Christensen & Stenseth), Sandefjord.
1916 Solgt 07/03-1916 til Chr. Christensen jr. A/S (Chr. Christensen jr), Sandefjord. Solgt videre 31/07 til A/S Dampskibsselskapet Corona (H. M. Wrangell & Co. A/S, som disponenter), Haugesund.
1917 Sank 26/11 etter kollisjon med skipsvrak ca. 1.nm sørvest for Sunk Fyrskip, Black Deep, (ved innløpet til Themsen) mens hun var på reise fra Sunderland, UK til Rouen, Frankrike med kull. Mannskapet ble tatt opp av DS J. B. PADDOW og landsatt i Southend, England

Fra sjøforklaringen:
D/S »Telegraf« (H.M.Q.W.) av Haugesund blev forlatt den 26. november i synkefærdig tilstand som følge av at ha grundstøtt eller støtt paa. vrak 1 kvm. S.V.¼S. av Sunk fyrskib i Black Deep.
        Sjøforklaring i London den 29. november. Av forklaringen fremgaar, at skibet avgik fra Sunderland den 22. november med en ladning kul bestemt til Rouen. Den 23. s. m. fik man lods ombord paa Yarmouth red, hvor skibet gik tilankers efter lodsens kommando. Den næste dag kl. 6.50 fm. fortsattes reisen. Vinden vestlig, stiv kuling med skyet luft. Kl. 0.30 gik til ankers, kl. 1.10 em. hev op og fortsatte ifølge signal fra vaktbaaten. Storm og høi sjø, tung sætting. Kl. 4.15 em. passertes Sunk fyrskib ca. 1 kvm. av. Der styrtes efter lodsens kommando S.V.¼V. Kl. 5.45 em. sloges farten ned til sagte, for at gjøre s.tb. anker klar til at falde. Straks dérefter støtte skibet haardt. Der blev slaat stop i maskinen og fuld fart agterover. Der blev loddet 5 favne vand. Maskinen blev stoppet, roret lagt haardt venstre og fuld fart agterover. Man merket nu at roret var beskadiget og at skibet negtet at styre. St.b. anker lot man gaa kl. 6 em., og ved lodding rundt skibet fandtes en dybde av 6 favne. Den 25. kl. 8 fm. faldt b.b. anker med 30 favne kjætting og stak ut ca. 90 favne paa st.b. anker. Vind og sjø i tiltagende, Kl. llH fm. kom engelsk D/S »J. B. Paddon« langs siden og tilbød assistance, hvilket efter skibsraad blev avslaat, idet vedkommende dampskib under omstændigheteme ikke vilde være istand til at yde betryggende hjælp. Kl. 2½ em. observertes en mastetop om styrbord. Man antar at skibet har støtt paa denne, som antagelig tilhørte et vrak. Den 26. s. m. kl. 1 fm. brak styrbord anker kjætting og man stak ut 75 favne paa b.b. anker. Kl. 2 fm. grundstøtte skibet flere ganger. Kl. 6 fm., besluttedes at forlate skibet, idet vandet, trods ihærdig pumpning, stadig steg, saa det stod over maskindørken og steg op i maskingangene, Mandskapet som gik i livbaatene blev optat av D/S »J. B. Paddon« og landsat i Southend kl. 11½ fm. s. d.
Henlagt.