Verftsinformasjon: Rødsverven (1865-1878)

A/S Framnæs mek Værksted har sin opprinnelse hovedsakelig i følgende verft.

Klavenessverven 1816 – 1861

Lyhmanns mek. Værksted 1861 – 1882.

Sandefjord mek. Verksted 1882 – 1892.

Søebergverven 1826 – 1865.

Rødsverven 1865 – 1878.

Framnæs Skipsverft 1878 – 1892.

Framnæs mek. Værksted 1892 – 1898.

A/S Framnæs mek Værksted 1898 – 1986.

Rødsverven har sin opprinnelse en odde som stakk ut på det smaleste av Sandefjordsfjorden. Ytterst på odden var et fjell, og innafor var det ei sør- og ei nordvendt strand.

Månedsløytnant, trelasthandler og skipsreder Peder Søeberg (død 1863) kom til Sandefjord i 1807 for å delta i vakttjenesten langs kysten.

Her bygslet Peder Søeberg i 1826 ei tomt fra grevskapet og han kjøpte også Stubbverven og opprettet Rødsverven.

Høsten 1808 erobret han en svensk og en britisk skute utenfor Vallø. Den ene av dem kjøpte han av staten og slo seg ned i Sandefjord som reder og kjøpmann.

I 1826 begynte han å bygge skuter på Søebergverven som lå nordøst for det tidligere kjeleverkstedet til A/S Framnæs mek Værksted, med beddingen pekende nordvestover mot der hvor stordokken lå.

Verkstedets taubåt M/S David var det siste skip sjøsatt på denne beddingen i 1930.

Fra midten av 1830 årene gikk han i samarbeid med seilmaker, kjøpmann, verftseier og skipsreder Søren Lorentz Christensen (9/4 1810 – 5/5 1862), som fra 1842 og utover bygget en rekke skuter her.

I 1850 kjøper Søren Lorentz Christensen halve Søebergverven av Søeberg.

Søren Lorentz Christensen ble relativt tidlig en trett mann, og døde bare 52 år gammel.

Enken Otilie, født Kruge, hadde da allerede i noen år overtatt ledelsen av forretningen, verftet og rederiet, som hun drev videre inntil sønnen verftseier, skipsreder og hvalfangstdisponent Christen Christensen (9/9 1845 – 16/11 1923), overtok ledelsen av det hele i 1868.

Senere A/S Framnæs mek Værksted regnet sine nybygningsnummere fra denne dato. Byggenr. 1 var ”Sleipner” bygget av Christen Christensen for sin mor Otilie Christensen.

Christen Christensen var en meget driftig mann, og kjøpte etter hvert opp de øvrige verftene og eiendommene.

Da Christen Christensen i 1879 flyttet fra sitt privathus på torvet i Sandefjord (senere slakter Lauritz Pedersens hus) til Framnæsodden, var han blitt eneeier av Rødsverven og Langestrand.

Han anla eplehave der hvor A/S Framnæs mek Værksted senere fikk sine beddinger. Huset ble senere revet og flyttet til Syd Georgia som bestyrerbolig.

 I 1892 kjøpte han også Lyhmanns mek. Verksted eller Sandefjords mek. Verksted som det da het, og kalte det hele for Framnæs mek Værksted.

Han eide da privat omtrent alle de eiendommene og anlegg som A/S Framnæs mek Værksted hadde senere.

I mellomtiden hadde han i 1884 stiftet Sandefjord Flytedokker A/S. De hadde 2 flytedokker av tre, og et intimt samarbeide med verkstedet for øvrig.

Da det etter hvert ble nødvendig å gå fra treskipsbygging til stålskipsbygging, og i den anledning foreta en del kostbare investeringer ble verkstedet i 1898 gjort om til aksjeselskap, nemlig A/S Framnæs mek Værksted.

Christen Christensen var fremdeles dominerende hovedaksjonær, som hans etterkommere siden har vært.

Fra 1899 til sin død i 1923 var han styreformann. Han var altså verktedets leder i 55 år, foruten å være stifter, hovedaksjonær, styreformann og daglig leder av verdens største selfangstfirma, A/S Oceana, etablert i Sandefjord 1887 og registrert i Sandefjord i 1891.

Sin største innsats gjorde imidlertid Christen Christensen innen hvalfangsten, hvor han bl. A. startet hvalfangsten i Antarktis.

Kilde: Kristoffer Wegger