Verftsinformasjon: Nes. Mek. Verksted

NES MEK. VERKSTED

          I årene under og like efter den første verdenskrig dukket der opp et stort antall skipsbyggerier, noen nystartede og andre som utvidelser av gamle og møllspiste skipsverver. De fleste forsvant stille og rolig efter det store sammenbrudd i 1920. I Tønsbergdistriktet var det flere slike verft, Tjømø.Verft, Vrængens Patentslip & Mek. Verksted, Fjordgløt Skibs-byggeri, Husø Verft, Nes. Mek. Verksted, Melsomvik Skibsbyggeri o.s.v. Da etpar små motorskonnerter ble bygget i Melsomvik i 1917/18, var det omkring 50 år siden der var bygget skip i Melsomvik. I dag skal vi imidlertid spesielt se på Nes Mek. Verksted, som lå like utenfor Tønsberg, men som nu er gjemt og glemt.

          Nes Mek. Verksted ble grunnlagt av Mathias Christophersen, en sønn av Chr. H. Christophersen, som drev den virksomhet som senere ble Jarlsø Verft. Firmaet kjøpte Søndre Nes gård, kjent som Amtmand Michelets bolig. Verkstedet ble anlagt i eiendommens have, ned mot Træla. Det hadde sin døgnfluetilværelse i årene 1917-1920, og leverte et skip hvert av disse fire år. Alle de fire skip fra Nes var motordrevne, mens det forøvrig var dampmaskinen som var nesten enerådende. Teknisk sett var skipene meget avansert og fikk bred omtale i fagpressen.

          De tre første skip fra Nes fikk en kortvarig eksistens og et meget dramatisk endeligt. Byggenummer 1, motorskipet TONE, ble levert i august 1917 og forsvant med hele sin besetning på 11 mann i Nordsjøen i desember 1923 på reise fra Immingham til Porsgrunn med kull. Saken ble henlagt som uoppklart, men man formodet at forliset hadde funnet sted utenfor Norges sydkyst.

          Båt nr.2, motorskipet BOB, som var levert i september 1918, forsvant også i hjemlige farvann. Den var på reise fra Danzig til Fredrikstad, også med kull, og ble borte med 13 mann i april 1928.

          Det trejde skip, BURE, var i likhet med BOB bygget for Fred. Olsen & Co. og seilte under norsk flagg til 1927 da den ble overført til Fred. Olsens agenter på Kanariøene og satt under spansk flagg. Den var da beskjeftiget i tilbringertjeneste for de større linjebå-ter. Den beholdt sitt navn et par år, men ble så omdøpt til SAUZAL. Dette varte bare kort tid, så kom båten tilbake til Norge og registrert i Oslo som GEORG. Allerede i desember 1929 måtte den forlates av mannskapet på grunn av slagside og lekkasje i en orkanaktig storm i Nordsjøen. Den var på vei fra Greåker til Sunderland med tremasse. Denne gang ble mannskapet reddet, men båten gikk til bunns.

          De tre første båtene fra Nes Mek. Verksted målte en tanke under 500 brutto registertons og var således forløpere for det som man i senere tid har omtalt som «para-grafbåter». Den fjerde båt var med 667 brt. nesten 200 tons større enn de andre. Den var kontrahert av konsul Magnus Blikstad, Lysaker, som på den tid var en meget prominent personlighet i skipsfarts- og handelsvirksomhet. Kontrakten ble dog snart overtatt av Skibsaktieselskapet Fritzøe, og det burde nesten være overflødig å tilføye at dette selskap hørte hjemme i Larvik. Treschow-Fritzøe drev en viss rederivirksomhet, i første rekke for å sikre seg tonnasje til sin egen import og eksport, men rederiet ble disponert av det kjente skipsmeglerfirma Bugge & Olsen i Larvik. Båten ble levert i oktober 1920, d.v.s. på et tidspunkt da skips bygningsprisene hadde nådd astronomiske høyder, og båten fikk da også ord på seg på folkemunne for å være «verdens kostbareste båt», selvfølgelig pr. tonn. Det tør imidlertid ha vært skarp konkurranse om denne tvilsomme hederstittel. Samtidig med at motorskip FRITZØE ble levert, inntraff den store økonomiske krise, som medførte et katastrofalt fall i fraktratene og som tvang en meget stor del av vår handelsflåte til opplagsbøyene.

          En meget kostbar båt var selvsagt ikke noe å møte krisen med, og FRITZØE ble i slutten av 1922 overført fra Larvik til Kristiania. Imidlertid var den samtidig meldt solgt til amerikanske kjøpere, og registreringen i Kristiania ble bare et meget kortvarig mellomspill. I et par år var den så registrert i Vera Cruz, Mexico, og derefter overført til Panama-flagg, men med det amerikanske linjerederi Munson Line som eier. Helt til 1935 seilte båten under sitt opprinnelige navn, men ble da PICTOU COUNTY, hjemmehørende i Canada. I 1945 kom den sydover igjen og ble LAIDA under Honduras flagg, og i 1961 ARENAL med hjemsted Puerto Limon, Costa Rica. Båten har således vært registrert under tre av de såkalte «bekvemmelighetsflagg», men det er intet som tyder på at det har vært bekvemmelighetsgrunner i dette tilfellet. Tvertimot er det meget sannsynlig at båten har gjort tjeneste i disse lands normale fraktfart.

         Mens de tre første skip fikk en brå ende, fikk FRITZØE et meget langt liv, som kan bli enda lengre, da den fremdeles er oppført i Lloyd's Register. Dette register sier intet om skipenes tilstand eller om de faktisk er i fart, men det var i hvert fall forbausende å finne at FRITZØE fremdeles eksisterer i en alder av 57 år.

Følgende båter er registrert bygd på Nes. Mek. i Melsomvik

TONE (antatt bygget som TERTIT) MS 1917/08
Dieselmotor, 2-takt/enkeltv. 4-syl., bygget av J. & C. G. Bolinders MV AB, Stockholm
240 BHK 494 brt A/S Tor (Stian Løvold), Kristiania (Oslo)

NES I (senere BOB) DS 1918
Dieselmotor, type Atlas Diesel, 2-takt/enkeltv., 4-syl. Bygget ved AB Atlas Diesel, Stockholm
250 BHK 670 tdw, 499 brt, 269 nrt,
Ukjent eier (muligens for verkstedets regning). 1919 Overtatt av A/S Ganger Rolf (Fred. Olsen & Co.), Kristiania.

BURE MS  1919/06
Dieselmotor, type Atlas Diesel, 2-takt/enkeltv., 4-syl. Bygget ved AB Atlas Diesel, Stockholm
250 BHK. 700 tdw, 499 brt, 262 nrt, 
A/S Ganger Rolf (Fred. Olsen & Co.), Kristiania

FRITZØE MS 1920/10 (sjøsatt 27/04-1920) 
Dieselmotor, type B&W, 4-takt/enkeltv., 6-syl., Bygget av Burmeister & Wains Maskin- og Skibsbyggeri, Kjøbenhavn 
450 BHK 1.000 tdw, 667 brt, 355 nrt 
Bugge & Olsen, Larvik

Fra Einar Onsøiens samling
Kilde: Fra Tønsbergs Blad 08/12-1977 Av Knut Berg