Huset til trelasthandler Anders Skorge
Her er fortelling fra fam. Skorge til daværende eiendom Jernbanealleen 15 (i 2020 Jernbanealleen 33/35)
Min far Anders Skorge bosatte seg i Sandefjord 1898 og kjøpte antagelig tomter ganske snart. Huset Jernbanealleen 13 var ferdig tidlig 1900.
Mine foreldre med vår førstefødte, Gjertrud, flyttet inn. Sist i mars samme år ble det en stor brann. Det brant rundt omkring, men huset greide seg. Bare veggene ble noe svidd. Etter brannen fikk kjøpmann Schelbred disponere den store hjørnestuen med dør ut til haven og drev forretninger der en tid.
Det har alltid forundret meg hvorfor huset lå skrått inne på tomten i forhold til Jernbanealleen. Grunnen må være at det såvidt jeg vet, har vært en gade nærmere huset. Det ble anlagt en bjerkeallé fra huset ut mot Jernbanealleen, og det kom et portgjerde og post. Tomten forøvrig (delvis også mot Jernbanealleen) var begrenset med et plankegjerde. På sydsiden kan vi si at det var en slags løkke (der hvor Atlantic ligger), hvor ofte fylliker lå med sin loddevin. det var alltid spennende for oss unger å klatre opp på gjerdet og titte, særlig når 'politi' Frandsen kom og tok fyllikene med.
Nærmere Halvorsens hus var det en liten tomt, som en tid ble brukt av gamle gartner Forsman. Foran vår tomt mot Landstadsgate var møbelhandler Jensens hus. Så kom Barstads hus mot Storgata. Han hadde opprinnelig utsalg av materialer fra Treschow, så der måtte det også være litt tomt. Barstad drev en tid en brusfabrikk i en liten lav bygning, revet for en del år siden. Størrelsen på vår egen tomt vet jeg ikke nøyaktig, men vil anta den har vært ca. 3 mål - kanskje mer.
Mot Jernbanealleen på sydsiden av bjerkealleen var det prydhage og delvis frukt og bær. Et par epletrær, 1 pæretre, morelltrær og langs plankegjerdet rips- og stikkelsbærbusker. I midten en stor plen med blomsterbed, roser og asters. På den andre siden av bjerkealleen var det vekselbruk av poteter, jordbær o.a. Tomten ellers var delvis for lagring av materialer, stor kjøkkenhage, hvor det blant annet ble dyrket portulakk og timian. Mot Jensens tomt bringebær. På baksiden av huset var gårdsplassen mot et stort hvitt uthus. Der var flere vedboder og gammeldags 2-seters do. Dessuten hønsehus. I 2. etg. var det er rommelig tørkeloft og pikeværelse for vår hushjelp.
I hovedbygningen var det 2 fulle etg. med 5 værelser og kjøkken. Hovedinngang og kjøkkeninngang. I 3.etg var det 2 kvistleiligheter på 2 rom og kjøkken. En alkove til den østre leiligheten hørte til 2.etg som pikeværelse (egen inngang). Lenger inne på tomten var det et skur. Opprinnelig som materiallager. Her ble det senere innredet en stall. Fikk hest som far mente å ha litt nytte av (Gammel-Brura ble helst alles kjeledegge). Senere fikk vi en sprek ungfole. Gården var nesten som en bondegård midt i byen og et fristende tilholdssted for nabolagets unger, hvor vi alle kunne boltre oss med forskjellig slags lek og aktiviteter.
Så litt om beboerne:. Familien Skorge i 1.etg. Far fikk kontor med egen inngang fra gårdsplassen. Dobbeltrapp kontor-kjøkken. I 2.etg bodde først lærer (lektor?) Burul på middelskolen. Denne skolen lå på den andre siden av gaten og var helt ny i 1900. Buruls svigerinne frk Opsahl som underviste i pianospill, fikk en tid leie det rommet Schelbred hadde hatt til butikk. Da Burul flyttet til Oslo, kom gullsmed H.G. Berg i 2.etg. I den ene kvistleiligheten bodd Else Lindhjem. Hos henne losjerte Halvard Haavaldsen (ved jernbanekontoret) og en tid Eline Haavaldsen. I den østvendte leiligheten bodde noen år Nygaard ansatt ved Sandeherred lensmannskontor. Eline Haavaldsen og Nygaard giftet seg. Deres 2 døtre er den kjente pianistinne og (musikkpedagog) Eline Nygaard (Riisnæs). Den andre jordmor Ragnhild Lie, gift med Bernt Lie ( sønn av Lie). Den ene kvistleiligheten ble senere værelse for oss barn.
Året 1912 ble et skjebnesvangert år på flere måter. En del av byens 'brave' borgere, de fleste venner av far, klart den banksjef i Privatbanken, stod for planen om bygging av et hotell. (Atlantic). En gang i godt lag (antakellig i børsen) ble det pågang om far ville overdra, da byggetomten var så snau til det nye hotellet. Dette ønsket ikke far og kom til å si at da fikk ta hele greia. De tok han på ordet. Dette var selvfølgelig ikke juridisk bindende. Men som den hedersmannen han var, gikk han ikke fra sitt ord. Dette var våren 1914.
Vi flyttet om sommeren før krigen begynte, fra det jeg kaller mitt barndoms paradis.
Da hotellet var oppført, ble vårt hus brukt som personalbolig for Hotel Atlantic. Huset ble revet i forbindelse med etableringen av Tic-Haven i 1928. For oss i familien var det nesten en lettelse.
Historisk: Mange år senere ble deler av gamle Tic-Haven igjen solgt til familien Skorge i forbindelse med et arveoppgjør i fam. Kulms.
Ved å studere gamle kart kan det virke som om det gikk en grense for Sandeherreds Prestegaardsmark. Denne grensen gikk på skrå over tomten hvor huset til Skorge lå. Kan det være en forklaring at huset ble bygd inntil denne grensen ? Er det noen som vet noe mer, ta kontakt.
Kilde: Skorge, Anders
År: ca 1910
Se artikkel:
Jernbanealleen 31 og 33 Hotel Atlantic (tidl. Jernbanealleen 11)
Kilde: sandefjordshistorie.no